|
|
| «Litt historie» |
Sankt
Costabile Gentilcore er den viktigste personen i Castellabate’s
historie. Han var den fjerde abbeden i Cava de’ Tirrenis
benedektinerorden, men født i Tresino (område
i Castellabate-kommunen). Den 10 oktober 1123 ble han abbed
og samme år begynte han bygningen av et slott 278 m
o.h. som skulle overvåke sarasenske og andre fiendtlige
angrep: Derfor navnet CASTRUM (=slott) ABBATIS (=abbed), som
senere ble til Castellabate.
Simeone, den neste abbeden, gjorde slottet ferdig og gav alltid
stedets befolkning en hjelpende hånd; Castellabate ble
sakte med sikkert det mest viktige området i Cilento.
I 1553 ble Castellabate kjøpt av advokaten Marino Freccia.
Etter noen år solgte han eiendommen til Carlo Caracciolo.
Eiendommen ble videre solgt til Loffredo-familien, så
Filomarino-familien, Greven av Rocca d’Aspide. I 1619
fikk Francesco Matarazzo, grevefamiliens sønn og arving,
tillatelse til å selge slottet og tilhørende
eiendom, som derfor gikk videre til ”markese”-familien
Granito i 1745. Arv førte eiendommen videre til sønnen
Angelo og så til hans sønn Luigi. Luigi fikk
aldri barn, så slottet og eiendommen gikk videre til
nevøens sønn Angelo (1782-1861). Angelo giftet
seg med Paolina Pignatelli, prinsessen av Belmonte. Senere
ble deres sønn Gioacchino (02.11.1849) prins av Belmonte
(03.04.1887). (Nålevende prins av Belmonte lever idag
i et jakt-slott i Santa Maria di Castellabate.)
Castellabates folk gjenvant sakte med sikkert kontrollen over
havet, og sammen med jordbruket ble fisking en viktig aktivitet.
På slutten av 1900-tallet var fisking den viktigste
økonomiske kilden, og andre aktiviteter var i vekst
i Castellabate, f.eks båtbygging i Santa Maria og konservering
og forsendelse av fisk til hele det nasjonale markedet. Kommunen
Castellabate har idag ca. 7000 innbyggere, og selv om turismen
er i vekst, beholder stedet og folket fast ved sin originale
kultur |
 |
| Castellabate: Romersk klokketårn,
år 1131 |
|
|
|
